Faguttrykk og ordforklaringer

ADRENALIN
Hormon fra binyrene som virker sammentrekkende på blodårene, øker pulsfrekvensen og får blodtrykket til å stige. Fungerer som signalstoff for hjernen.

ANGINA PECTORIS
Hjertekrampe med pressende fornemmelse i brystet. Er som oftest tegn på hjertesykdom og oksygenmangel i hjertemuskelen.

ANTISTOFFER
Beskyttende proteiner som kroppen produserer for å nøytralisere fremmede og skadelige stoffer (bakterier, virus, proteiner og giftige stoffer.)

ANTIOKSIDANTER
Stoffer som beskytter kroppen mot harskning.

ARTERIOSKLEROSE
Åreforkalkning.

ASKORBINSYRE
Kjemisk betegnelse på C-vitamin.

ATP
Forkortelse for adenosin-tri-fosfat, som er lager for og leverandør av den energi cellene trenger. Det produseres i cellenes kraftverk, mitokondriene.

ATROFI
Nedbryting /f. eks. ved muskelsvinn, hjernesvinn).

AUTOIMMUNE SYKDOMMER
Bindevevssykdommer der immunforsvaret oppfatter noe av kroppens eget vev som "fremmed" og prøver å ødelegge det. Rammer oftere folk med spesielle vevstyper og ofte etter en bakterieinfeksjon. Noen av bakterienes kjennetegn (antenner, antigener) ligner kjennetegnene på denne vevstypens celleoverflate.

CANCEOGENER
Kreftfremkallende substanser.

DEMENS
Hjerneskade med redusert intellektuell kapasitet.

DNA
Forkortelse for desoksiribo-nuklein-syre, som er det stillaset som bærer arveegenskapene.

ELEKTROLYTTER
Kjemiske substanser som spaltes til ioner i vann.

ENZYMER
Proteiner som starter og styrer kjemiske prosesser i en bestemt retning. De utfører sin oppgave uten selv å bli oppbrukt.

ERYTROCYTTER
Røde blodlegemer som transporterer oksygen fra lungene til vevet.

FRIE RADIKALER
Atomer, molekyler eller bruddstykker av molekyler som har et fritt, uparet elektron. De er reaksjonsivrige, virker reduserende (rustdannelde) og kalles derfor pro-oksidanter eller bare oksidanter. Deres skadelige virkning på stoffskifteprosessene motvirkes av anti-oksidantene.

GLUKOSE
Druesukker, et karbohydrat som er vanlig i naturen, og som kroppen kan anvende direkte.

GLUTATIONPEROKSIDASE (GPx)
Et enzym som finnes i de røde blodlegemene og beskytter mot harskning og angrep fra de såkalte frie radikalene.

HEMOGLOBIN
Det røde fargestoffet i de røde blodlegemene som sørger for transporten av oksygen.

HDL-KOLESTEROL
Det "gode" kolesterolet som motvirker harskning.

HISTAMIN
Vevshormon som utskilles fra mastcellene ved allergiske reaksjoner. Det forsterker den allergiske reaksjonen og dermed smertene.

HORMONER
Stoffer som i svært små konsentrasjoner styrer stoffskifteprosessene i kroppen. De produseres enten i kjertler og avgis til blodbanen, eller dannes i bestemte vevsstrukturer som vevshormoner.

HUMINSYRE
Nitrogenholdig syre i humus som kan ødelegge vitaminene i kosten gjennom drikkevannet.

HYPERTONI
Forhøyet blodtrykk, det lave er over 90 og det høye er over 100 + alderen.

HYPOFYSEN
Hypofysen er en kjertel i hjernen på størrelse med en lillefinger. Den er forenet med hypothalamus. Hypofysen er et overordnet organ for andre hormonproduserende kjertler, og styres selv av nervecellesentra i hypothalamus.
 
HYPOTHALAMUS
Hypothalamus er plassert i nederste del av mellomhjernen. I hypothalamus finnes sentre som regulerer f.eks. tørst og sult (væske- og energiinntak), kroppstemperatur, seksualfunksjoner m.m. Hypothalamus spiller en stor rolle som overordnet sentrum for hypofysen.

INSUFFISIENS
Brukes når et organ ikke virker godt nok.

I.E.
Internasjonale enheter. Brukes ofte for å sammenligne virkningen av en bestemt mengde av de forskjellige vitaminene.

IONER
Når en ionbinding saltes (f.eks. NaCl), får vi et positivt og et negativt ladet ion. Disse har i motsetning til frie radikaler liten trang til å inngå nye forbindelser fordi de har et likt (paret) antall elektroder i det ytterste skallet. De er sløve, elektrisk ladde atomer. Spalter man derimot et klormolekyl (Cl2), vil kloratomet reagere kraftig for å "stjele" et elektron fra en reaksjonspartner, da de har et uparet antall elektroner i det ytterste skallet. Vi snakker om et fritt radikal. Edelgasser har fire elektronpar i det ytterste skallet, og er derfor de mest stabile kjemiske substansene. Alle kjemiske reaksjoner og alt liv er basert på at alle andre atomer også streber etter denne stabile tilstanden.

KAPILLÆRER
Hårrør (lat. capillus = hår), små blodårer der utvekslingen av blod og vev foregår. De er så små at de røde blodcellene forvandler seg fra skiver til små pølser for å kunne passere. Hvis blodet er for surt, er blodlegemen stive og noen ligner piggepler. Derved oppstår lett oksygenmangel pg opphopning av avfallsstoffer i vevet.

KATALASE
Et enzym som reduserer kroppens belastning av harsknende frie oksygenradikaler.

KATATRAKT
Græ stær, hvor linsen i øyet blir grå og uklar og svekker synet. I dag er det anerkjent som en harskningsprosess i øynene (fri radikal-reaksjon).

KOENZYM
Et vitaminliknende stoff som ved sitt blotte nærvær starter og styrer kjemiske reaksjoner. I motsetning til enzymer blir de oppbrukt og må derfor hele tiden erstattes.

KORONAR
Som har med hjertekranspulsårene å gjøre.

L-CARNITIN
Et protein som finnes i kjøtt (lat. caro = kjøtt). L-en står for molekylets romlige struktur.

LDL-KOLESTEROL
Det "dårlige" kolesterolet.

LEUKOCYTTER
Betegnelse for de hvite blodlegemene. De tre hovedgruppene heter granulocytter, monocytter og leukocytter. De sistnevnte inndeles ytterligere i grupper, og er av interesse for den såkalte cellulære immunprofil.

LIPIDER
En fellesbetegnelse for naturlige, fettliknende substanser.

MAMMOGRAFI
Røntgenundersøkelse av kvinners bryst for å oppdage kreft på et tidlig stadium. Metoden har mange kritikere som helt fraråder undersøkelse av kvinner under 50 år, bl.a. pga. strålebelastningen. De hevder at 50 kvinner over 50 år vil få stilt diagnosen brystkreft, selv om bare to stykker faktisk har det. Omvendt vil 25 av de 1000 få vite at de er friske, selv om de har brystkreft.
 
MDA
Står for malon-di-aldehyd og er et direkte mål for kroppens harskningsprosesser (oppstår ved harskning av flerumettede fettsyrer). Høye konsentrasjoner i blodet signaliserer stor belastning av frie radikaler med vevs- og celleødeleggelse til følge.

MELANIN
Hudens brune fargestoff. Det kan opptre både som radikal og som radikalfanger.

MELANOM
En ondartet svulst i huden, føflekkreft.

MELATONIN
Et hormon fra epifysen (pinealkjertelen) som styrer vår døgnrytme ved påvirkning av lyset.

MITOKONDRIER
Cellenes kraftverk. Ved hjelp av enzymer omformes her den energien vi får gjennom maten til egen energi (ATP).

NERVOTRANSMITTER
Substanser som fungerer som signalstoffer i nervesystemet.

NITRAT
Salpetersyrens salt. Det finnes i plantekost og nitrogenholdig gjødsel. Ved oppvarming eller ved mangel på C-vitamin i kosten kan det omdannes til nitritt i tarmen.

NITRITT
Er salt som kan forvandles til det kreftfremkallende "nitrosamin" under medvirkning av bakterier i tarmen.

NITROSAMIN
Et kraftig kreftfremkallende stoff som oppstår når nitrogenforbindelser reagerer med nitritt i tarmen.

NUKLEINSYRER
Substanser som finnes i cellekjernen. De er bærere av den gentiske informasjonen - DNA (arveegenskapene). RNA overfører informasjonene ved proteinproduksjonen.

OKSIDANTER
Et annet ord for harsknere eller frie radikaler.

OKSIDASE
Et enzym som overfører oksygen ved stoffskifteprosesser.

OKSIDERING
En utveksling av elektroder mellom atomer eller ioner. Den ene deltakeren blir oksidert (avgir elektroner), den andre redusert (mottar elektroner). Ofte foregår det med oksygen som reaksjonspartner.

OKSIDATIVT STRESS
Et uttrykk for cellenes belastning av frie radikaler (harsknere).

OZON
Et molekyl som består av tre oksygenatomer. Ozon er sterkt oksiderende og blir anvendt medisinsk til å "tenne" kroppens antioksidative beskyttelse.

PARACETAMOL
Smertestillende medisin som lindrer febersykdommer, men er skadelig for leveren i større doser.

PERIODONTITT
"De løse tenners sykdom". med betennelse i tannkjøttet.

PEROKSID
En kjemisk forbindelse med to oksygenatomer. Den er ustabil, og ved oppløsning oppstå frie radikaler.

PLACEBO
Narremedisin, brukes til å teste farlig medisin.

PROFYLAKSE
Forebygging av sykdom

PROTEIN
En fellesbetegnelse for eggehvitestoffer, som har de forskjellige aminosyrene som byggesteiner.

PSYKOSOMATISK
Refererer til den betydningen psykiske forhold har for den kroppslige (somatiske) helsen.

REDOKSPOTENSIAL
Et mål for den oksiderende eller reduserende virkningen som et gitt stoff har. Det blir målt som elektrisk spenning i volt.

REDUKSJON
En kjemisk reaksjon hvor partneren opptar elektroner.

RESEPTORER
Spesielle mottakere som sitter på cellenes overflate. Signalene blir formidlet av substanser i kroppsvæskene.

RIBOSOMER
Celleorganer hvor produksjonen av proteiner foregår.

RNA
Forkortelse for ribonukleinsyre. Se nukleinsyrer.

SYNDROM
Et sykdomsbilde som består av flere symptomgrupper.

T-LYMFOCYTTER
Immunceller produsert i skjoldbruskkjertelen (thymus).

TENSIDER
Såpeliknende substanser i rengjøringsmidler.

TROMBOCYTTER
Blodplater som inneholder enzymer og er ansvarlige for blodets evne til å størkne.

TROMBOSE
Blodpropp.

TOKSISK
Giftig

TRIGLYCERIDER
Naturlig fett er en blanding av forskjellige triglycerider.

UBIQINON
En substans som forekommer overalt (=ubiqitær) i kroppen. Ubiqinon er et annet navn på koenzym Q-10.

VEGETATIV
Viser til funksjonen av det automatiske, ubevisste nervesystemet, også kalt det autonome nervesystemet (inndeles i vagus og sympatikus).

MER OM SYRE- BASEBALANSEN
Visste du at...
forsuring = mangel på base eller bufferkapasitet.

Forholdet uttrykkes med en faktor som kalles pH-verdien (7,0 = nøytral).

pK = dissosiasjonskonstanten (1,0 = nøytral). pK større enn 1,3 er en basegiver.

For blod gjelder: pK = 6,1. Forholdet base/syre = 20:1 = 20. Log(aritmen) av 20 = 1,3.

Forholdet mellom base/syre i blod er 20:1. Kroppens basereserve er ca. 48 mmol/l. Vi har altså 20 ganger mer base enn syre i blodet!

pH = pK + log (base/syre).

pH (blod) = 6,1 + 1,3 = 7,4

Syre avgir H+ioner, base opptar H+ - ioner.

En forsuring inni cellene (intracellulær acidose) kan føre til at kontrollen med celledelingen settes ut av spill og at det utvikles kreft (malignitet).

Ved tilskudd av kaliumioner blir syredepotet "drevet" ut av kroppen. Hvis kroppen mangler magnesium, er den ikke i stand til å oppta kalium.

Kost med stort innslag av kornprodukter fordriver syre (karbohydratforbrenning = H2O + CO2). Alle fettstoffene i cellenes kraftverk (mitokondrier) stammer fra planteriket.

Forsuring av kroppen kan skyldes kost som omfatter mye kjøtt (proteiner).

Både kalium, mangan og sink må til for å bevare kroppens basiske kapasitet.